I want to show people in Oslo what kind of impressive insects the nature in this city contains. Through striking patterns, I tell the story of a few of these rare species we might be about to loose, if we're not careful.  

​

Placing these cubes in a residential area, invites the local community to use them as a sunday destination, as a lunchbreak sit-down, as a table for a thermos of coffe, or as a climbing goal for local kids. 

​

The nearby Stovner High School has beehives on the same premises, and the students make both honey and applejuice in their own little businesses. The neighbouring farm has hens and roosters wandering the grounds between the colorful bug-inspired patterns. Next to the cubes there is a small vegetable garden where local families have small patches.

 

I'm intrigued by the complexity of nature´s eco-systems. I keep finding some really awesome colors and patterns in tiny, endangered species of bugs and other animals. 

​

The insects I have focused on are Lamprodila rutilans (Lindepraktbille), Psophus stridulus  (Klapregresshoppe), Danosoma fasciatum (Trollsmeller) are all on the "red-list" of species we might very soon loose here in Norway.

What a loss that would be! 

​

This art project is supported by Oslo Kommune, Kulturetaten and Sabima. Opening at Stovner Nov. 9th, 2020

​

Litt mer om dette prosjektet (in Norwegian):

​

Oslo er en hovedstad med uvanlig stor biodiversitet. Dessverre er mange av artene i byen vår sterkt truet. Oslofolk flest er ikke klar over hvilken artsrikdom vi har omkring oss. Å mobilisere for å bevare noe ingen vet om, er vanskelig. Dersom vi alle er mer klar over verdien av den sårbare naturen omkring oss, kan vi sammen bli flinkere til å prioritere vern av sårbare biotoper og ta hensyn til disse underlige, små, snåle og fantastiske artene som lever her i byen vår. Ved å gi det usynlige en synlighet, gir jeg et lite bidrag til å konkretisere de abstrakte tallene på arter vi aldri har hørt om, som nå er i ferd med å gå tapt for oss.

​

Det blir tydeligere og tydeligere at menneskenes framferd på jorden fortrenger mangfoldet av arter som omgir oss. Dette er både et globalt problem og et lokalt problem. Det er likevel for mange et abstrakt problem.

​

Ved å bruke offentlig rom som ytringsarena, vil mine visuelle ytringer møte mange flere blikk enn om arbeidene vises i en vanlig kunstarena. Utendørs blir kubene en forstyrrelse, noe overraskende, en insisterende tilstedeværelse som ikke lar seg ignorere. De store kubene er en måte å rope «varsko her» på. Det er en visuell påstand som vil bli sett. Samtidig er det verk som tåler å bli bruk

 

Når vi studerer insektene nærmere, har de fascinerende detaljer og er ofte vakre i all sin underlighet. Det å gi dem fokus, blåse opp min fortolkning av dem på store flater, synliggjør dem på en ny måte. Ønsket er at arbeidene bidrar til at publikum ønsker å vite mer om disse artene og samspillet i vårt lokale økosystem. Samarbeidet mellom kunstnerisk fortolkning av artene og vitenskapelige fakta kan styrke forskningsformidlingen og skape økt interesse for, og kunnskap om, den krisen vi står overfor. Jeg ønsker jeg å snakke om det som skjer akkurat der vi befinner oss. Det er ikke abstrakt, det er konkret. Det skjer nå, og det skjer i vår by.

​

Les mer om artene på sabima.no og artsdatabanken.no

​

​

​