I want to show people in Oslo what kind of impressive insects the nature in this city contains. Through striking patterns, I tell the story of a few of these rare species we might be about to loose, if we're not careful.  

 

I'm intrigued by the complexity of nature´s eco-systems. I keep finding some really awesome colors and patterns in tiny, endangered species of bugs and other animals. 

​

These insects, Lamprodila rutilans (Lindepraktbille), Psophus stridulus  (Klapregresshoppe), Danosoma fasciatum (Trollsmeller) are all on the "red-list" of species we might loose here in Norway. What a loss that would be! 

​

This art project is supported by Oslo Kommune, Kulturetaten and Sabima. Unveiling of the project  Jan. 24th, 2020

​

Litt mer om dette prosjektet (in Norwegian):

Prosjektets omdreiningspunkt er tap av biodiversitet. Det blir tydeligere og tydeligere at menneskenes framferd på jorden fortrenger mangfoldet av arter som omgir oss. Dette er både et globalt problem og et lokalt problem. Det er likevel for mange et abstrakt problem. Dette prosjektet tar sikte på å formidle forskernes innsikter forsterket av et kunstnerisk uttrykk, og med inngang via et visuelt kunstuttrykk vise fram hva vi er i ferd med å miste. 

​

Ved å gi det usynlige en synlighet, gir jeg mitt lille bidrag til å konkretisere de abstrakte tallene på arter vi aldri har hørt om, som nå er i ferd med å gå tapt for oss. Som skapende kunstner er jeg opptatt av å berøre flest mulig. De visuelle arbeidene, de iøynefallende mønstrene, skal trekke publikum inn og gjøre dem nysgjerrige. Ved å bruke offentlig rom som ytringsarena, vil mine visuelle ytringer møte mange flere blikk enn om arbeidene vises i en vanlig kunstarena. Satt ute i offentlig rom blir kubene en forstyrrelse, en uventet barriere, en insisterende tilstedeværelse som ikke lar seg ignorere. De store kubene som tar plass i gatebildet og i parker er også en måte å rope «varsko her». Det er en visuell påstand som vil bli sett. Samtidig er det kunst som tåler å bli brukt.

​

Når vi studerer insektene nærmere, har de fascinerende detaljer og er ofte vakre i all sin underlighet. Det å gi dem fokus, blåse opp min fortolkning av dem på store flater, synliggjør dem på en ny måte. Ønsket er at arbeidene bidrar til at publikum ønsker å vite mer om disse artene og samspillet i vårt lokale økosystem. Samarbeidet mellom kunstnerisk fortolkning av artene og vitenskapelige fakta kan styrke forskningsformidlingen og skape økt interesse for, og kunnskap om, den krisen vi står overfor. Ved å fokusere på lokale arter knyttes det bånd til informasjonen. Nærhet til artene gir en mer intuitiv interesse enn om fokuset ligger på mer eksotiske arter langt borte. Vi hører oftere om froskene i Amazonas enn billene i Oslo. Denne gangen ønsker jeg å snakke om det som skjer akkurat der vi befinner oss. Det er ikke abstrakt, det er konkret. Det skjer NÅ og det skjer HER.

​

Les mer om artene på sabima.no og artsdatabanken.no

​

​

​